Sammenhengen mellom læring og vurdering
Det er en nær sammenheng mellom læring og vurdering. Disse begrepene må ikke holdes adskilt. Det en elev lærer, er gjenstand for vurdering, og vurderingen er et middel vi kan bruke for å oppnå mer læring.
Sverre Tveit sier i boka Elevvurdering i skolen (Tveit, 2007) følgende:
Uten en eller annen form for vurdering,
skjer det ingen læring.
I Kunnskapsløftet (2006) presiseres det at vurdering er et sentralt verktøy i all opplæring. I Forskrift til Opplæringsloven finner vi et eget kapittel som omhandler vurdering. Det er spesielt §4-4 (Underveisvurdering og sluttvurdering) og §4-5 (Vurdering uten karakter i fag) som er viktige i denne sammenheng (Lovdata, 2008). Disse dokumentene utgjør rammene vi må forholde oss til i yrket vårt. I løpet av de siste årene har Utdanningsdirektoratet kommet med flere føringer på hvordan vurderingsarbeidet kan gjøres bedre. En av de siste viktige endringene er Forskriftsendring om individuell vurdering (Utdanningsdirektoratet, 2009).
De viktigste endringene i denne forskriften som berører min hverdag er
- tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål
- planmessig samtale med eleven minst hvert halvår
- tydelige krav til elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen
Så hvordan praktiseres forskriftene for vurderingsarbeidet ?
I mitt daglige virke i klasserommet og på skolen, foregår det vurdering hele tiden. Fra korte, uformelle samtaler og kommentarer i gangene, planlagte elevsamtaler, skriftlige tilbakemeldinger til karaktersetting ved terminslutt. Den summative vurderinga med skriving av terminkarakter er ikke viktig i denne sammenheng. Denne formen for vurdering har ikke som mål å fremme læring, - den skal kun fortelle om måloppnåelse i form av en karakter. Jeg vil heller ha fokus på den formative vurderinga[1], da denne skal hjelpe eleven i læringsarbeidet. Denne formen for vurdering skal være med og uten karakter, og den skal foregå fortløpende. Den har til hensikt å fremme læring hos eleven, og skal si noe om hvor eleven står i forhold til kompetansemålene[2]. Den formative vurderinga skjer i klasserommet gjennom samtaler, gjennom tilbakemeldinger på skriftlige og muntlige tester, i elevsamtaler osv. Mye av vurderingsarbeidet skal dokumenteres, og det gjøres gjennom Skolearena som er vår læringsplattform. At informasjon om elevens ståsted i faget er lagret elektronisk, og er tilgjengelig for flere enn eleven og faglæreren (les; foresatte, kontaktlærer og skolens ledelse), mener jeg er en forbedring. Tilbakemeldingene som er lagret her, kan brukes som et ledd i en forbedringsprosess i faget.
Læring og planleggingsarbeidet
Et annet viktig element i arbeidet for å fremme læring, er planleggingsfasen, som er en del av undervisningsdesignet. Undervisningsdesign handler om blant annet å planlegge form og innhold av undervisningen, med utgangspunkt i læringsmålene (Fjørtoft, 2011). Operasjonalisering[3] av læreplanmål er et arbeid som innebærer å ”bryte ned” læreplanmålene til konkrete og håndgripelige kompetansemål. I tillegg til at målene konkretiseres, må vi også utarbeide vurderingskriterier. Disse kriteriene må være utformet slik at eleven forstår hva som forventes av dem, - de må utarbeides på elevens premisser. På samme måte som læring og vurdering er nært knyttet opp til hverandre, er også planleggings- og vurderingsarbeidet to sider av samme sak. Et godt og detaljert planleggingsarbeid, gjør vurderingsprosessen enklere. I boka Skoleledelse kan vi lese:
Vurdering og planlegging må altså sees i forhold til hverandre. Det ene utelukker ikke det andre. (Azita, A., Skedsmo, G. og Sivesind, K., 2006)
Et ganske så fersk eksempel på hvordan konkrete kompetansemål fungerer i praksis, hadde jeg i forrige uke. Min 13-årige datter skulle ha prøve i samfunnsfag, og som vanlig ville hun at jeg skulle ”høre” henne i stoffet. Målarket som hun hadde fått utlevert fra faglæreren sin, inneholdt emner i form av stikkord og oppgaven var å si det hun visste om emnene. Målarket var utgangspunktet for all lesingen hun gjorde, og det var et godt redskap for meg også under ”høringen”. Målene på arket beskrev hva som ble forventet av henne, og det var lett for både henne og meg å kartlegge hva som var godt nok, og hva hun burde lese mer om.
Uansett om man er flink til å gi tilbakemeldinger, eller framovermeldinger som mange velger å kalle det, og om man i tillegg er flink til å dokumentere disse, osv., mener jeg at den viktigste jobben jeg gjør som lærer, er å motivere og oppmuntre eleven til videre arbeid. Vurderingsarbeidet er i så måte en viktig del av læringsprosessen, men god kommunikasjon og trygg relasjon mellom lærer og elev er likevel en grunnleggende faktor for læring. Å gi en elev følelsen av mestring, er noe av det viktigste jeg gjør i jobben min. Elevene må oppleve at det de gjør og sier er viktig, for å komme videre. Thomas Nordahl (Nordahl, 2002) sier:
Relasjoner mellom lærer og elev er avgjørende for lærerens virke og for elevens læring.
[1] Formativ vurdering: Med formativ vurdering menes vurdering underveis i læringsprosessen (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2003/nou-2003-16/19/3.html?id=370797)[2] Kompetansemål: Mål som beskriver kvalifikasjon, dyktighet til noe http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=kompetanse&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=nynorsk&s=n&alfabet=n&renset=j)
[3] Operasjonalisering: Prosessen med å gjøre et teoretisk begrep om til en målbar variabel (www.kunnskapssenteret.com/articles/2571/l/Operasjonalisering.html)
