Utvikling av tekstkompetanse

Å arbeide med elever og skjønnlitteratur er noe av det artigste med å være norsklærer. Å lese og å snakke om tekster, både klassiske og utradisjonelle, gir meg stadig ny innsikt. Jeg blir aldri helt ferdig med å stille spørsmål om hva ulike elementer betyr, og sammen med elevene oppdager jeg hele tiden nye aspekter ved en tekst. Målet mitt, og håpet mitt, er at elevene også skal oppdage denne verdenen og at de skal reflektere og undre seg over det de har lest etter at siste side eller verselinje er lest. Noen elever har allerede ”oppdaget” den, mens andre kan være i startgropa uten at det setter begrensninger for ”oppdagelsen”.

CC  -  by Judy Baxter

Men norskfaget er så mye mer enn å tolke skjønnlitterære tekster i klasserommet. I læreplanen (LK06) for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse f.eks. er det mange kompetansemål som stiller krav til mer enn å beherske litteraturens ”verden”. Her er et lite utvalg:

Elevene skal blant annet

• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier
• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie
• skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk
• bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på bokmål og nynorsk
• beskrive utviklingen av egne tekster
• vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon
• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere

Disse få kompetansemålene blant mange viser at det er krav om flere typer tekstkompetanse som elevene skal beherske etter gjennomført kurs. Samtidig finner vi krav om måloppnåelse i andre fag også; - her har jeg sakset noen fra samfunnsfaget (etter vg2):

• gjere greie for årsaker til arbeidsløyse og drøfte måtar å redusere arbeidsløysa på
• diskutere noen etiske problemstillingar knytte til arbeidslivet
• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet
• diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
• gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar

 Det ligger mye arbeid bak å nå disse målene, både fra elever og lærere.

                        CC by David, California

Hvordan står det til med lesing i klasserommet i dag?

Sylvi Penne sier i boka Litteratur og film i klasserommet  at elever i dag har ulik ballast med seg når de begynner på skolen. Dette sier hun har å gjøre med kultur og ulike diskurser å gjøre. Disse varierer med bakgrunn i sosiale forhold og hvilket morsmål og kulturell bakgrunn elevene har, også kalt primærdiskurs (Penne 2010, s.29) I forbindelse med lesing vil for eksempel barn som opplevde å bli lest for, eller som førte samtaler rundt bøker og andre ting sammen med familiemedlemmer, allerede inneha en viss grad av tekstforståelse når de kommer til klasserommet. Andre barn hvis foreldre ikke praktiserte det samme, stiller ”blanke” på dette området, og må lære seg denne ferdigheten fra ”scratch”. Ikke alle lykkes med dette og noen opplever å få problemer på skolen.

Når ikke alle elever stiller med samme tekstforståelse, og ikke har felles referanseramme, er det vår jobb å søke å finne metoder som fører til et fellesskap. Jeg tenker da spesielt på fremmedspråklige elever. For noen tiår siden bestod undervisningen av å finne forskjeller mellom de ulike kulturene i en klasse, mens i dag er fokuset på å finne likheter. Det er naturlig å trekke fram eventyr i denne forbindelse. Jeg vet at mange har brukt arbeid med eventyrsjangeren som metode for å finne en felles referanseramme, og kan hende vil noen hevde at den er ”brukt opp”. Personlig tror jeg ikke det. Jeg har selv gjennomført eventyr-prosjekt med mine fremmedspråklige elever, og forbauselsen hos elevene over likhetene mellom eventyr fra Sri Lanka og Norge er like overraskende hver gang.

Primærdiskurs, som vi har snakket om nettopp, gjelder tilegnelsen av kunnskap innenfor hjemmet. Sekundærdiskurs (Penne 2010, s.29) gjelder da følgelig det som må læres når man beveger seg utenfor hjemmet, f. eks. bruk av metaspråk for de som ikke har kjennskap til dette hjemmefra. I arbeidet med litteratur betyr dette metaspråket at man er i stand til å tolke, forstå og skape tekster, samt å utrykke dette. Dette defineres også som literacy (Penne 2010, s.46).

Penne skiller mellom to måter å lese på, - den emosjonelle og den refleksive. Den emosjonelle måten å lese på handler om å lese med følelser. Vi dras med inn i en fortelling hvor vi gjenkjenner karakterene og handlingen, og selv om vi ikke tror vi vet slutten, ender den slik den har gjort flere ganger før. Selve opplevelsen er målet for denne lesingen. Penne kalles den emosjonelle måten å lese på for ”transport”. Som et motstykke har vi ”transformasjon” i lesing. Vi snakker da om at leseren har opplevd noe med teksten som fører til en endring av kognitive skjema, - vi har lært noe. Leseren vil reflektere over hva dette egentlig handlet om og vil prøve å sette handlingen inn i en virkelig kontekst.  Samtidig kan teksten og elementer i den ha overføringsverdi til andre områder i livet. Penne henviser ofte til Robert Scholes, en amerikansk litteraturprofessor, og han sier vi må lære om hvordan vi leser, ikke bare om hva vi leser, samt at vi må benytte oss av retorikkens kunst, - han kaller det metaspråk. Scholes sier at språk er makt. Språket (og metaspråket) kan læres, sier Penne (Penne 2010, s. 49).

Hvordan skal vi så jobbe med tekster i klasserommet?

Å jobbe med tekster er med på å utvikle elevenes tekstkompetanse. Tekstkompetanse er kunnskap om og erfaring med tekst, kompetanse i å lese og skrive tekst, kompetanse i å gi og bruke respons på tekst. Det er mange måter å øke elevenes tekstkompetanse på, metodene avhenger av hvor i skoleløpet de befinner seg, og hvor godt utviklet tekstkompetansen er fra før. Felles for alle er imidlertid at vi må kartlegge hva de allerede kan og at det må være klart hva det er vi skal ”lete” etter. Dette kan f. eks. være å forstå detaljer i en tekst, å forstå hovedinnholdet i en tekst, samt å trekke slutninger og reflektere over innholdet. Å jobbe bevisst og strukturert med tekster på denne måten bidrar til å fremme tekstforståelsen. Læringsstrategier er fremgangsmåter vi bruker for å organisere egen læring, - i dette ligger planlegging, gjennomføring og vurdering. Godt innarbeidede læringsstrategier hjelper eleven til å velge riktig strategi til ulike formål. Eleven må hjelpes og støttes av læreren i dette arbeidet. Læreren må hjelpe eleven til å reflektere over egen og andres bruk av tekst og språk, samtidig som han må hjelpe dem til å produsere meninger og ytringer (Fjørtoft 2011). Jo mer leseforståelse en elev har, jo mer tekstkompetanse. En elev som har en godt utviklet tekstkompetanse, vil forhåpentligvis sitte igjen med en følelse av å ha forstått ”noe mer” etter å ha lest en tekst. Denne utviklingen er nært beslektet med begrepet dannelse. I LK06 kan vi lese at norskfaget er et sentralt fag for blant annet utvikling dannelse. Det er kun norskfaget som har dette målet som en grunnleggende ferdighet. Hva menes så med dannelse? Det finnes flere definisjoner. Laila Aase sier at dannelse handler om en sosialiseringsprosess som fører til at man forstår, behersker og kan delta i vanlige oppvurderte kulturformer. Hun sier videre at dette handler om bestemte måter, fremgangsmåter og praksiser vi benytter oss av for å løse problemer på (Fjørtoft 2011). I norskfaget betyr dette at man må delta i tekstkulturen på en kvalifisert måte. Dannelse skjer når man har lært om og av noe slik at fremgangsmåtene og praksisene har fått et nytt innhold.

Hun sier at å inneha en kompetanse i et fag ikke er tilstrekkelig for å bli kalt dannelse. I forbindelse med lesing omfatter begrepet det å kunne delta i tekstkulturen på en kvalifisert måte, ikke bare det å ha lært om den.

Atle Skaftun er opptatt av skjønnlitteraturens plass i skolen. I boka Litteraturens nytteverdi tar han opp problematikken rundt lesing av skjønnlitteratur i skolen, og nedtoningen av lesing av skjønnlitteratur som preger framtidas norskfag. Tidligere har skjønnlitteraturen hatt en rolle som tradisjonsbygger og nasjonsbygger, mens det nå går i retning mot å bli et kommunikasjonsfag. Skaftun uttrykker bekymring for dette og at lesning av skjønnlitterære tekster kommer i bakgrunnen i faget.

I rapporten Framtidas norskfag kan vi lese om helheten i framtidas norskfag, slik tittelen røper. Man skal ha fokus på nytteverdien av faget, sett i en virkelighetsnær sammenheng. Dette betyr at norskfaget har fått en dreining mot å bli et redskapsfag og et handlingsfag, - en kompetanse. Denne kompetansen skal bidra til at framtidas mennesker til deltakelse i demokratiet.

CC  -  by Sam Fakhreddine

I boka stiller Skaftun spørsmål om skjønnlitteratur har mistet sin plass i en verden bestående av literacy? Han poengterer at skjønnlitteraturen har en nytteverdi og kommer med mange eksempler på det. I gitte eksempler foreslår han blant annet at vi må ha fokus på ”stemmen” i teksten. Hva sier ”stemmen” og hvilken relasjon har disse til andre ”stemmer”? Ved å ta tak i dette kan vi få kunnskap om aktuelle synspunkt, verdier og holdninger i teksten, for så å overføre disse til den virkelige verden. Han sier imidlertid at litteratur er et avgrenset utgangspunkt for diskusjon om menneskelivet, men at den likevel gir oss innsikt. Litteraturkunnskap har metoder og tenkemåter som er nyttige utenfor en litteraturfaglig kontekst. Vi kan altså høste av arbeidet med litteratur innenfor andre fagområder også. Dag Fjeldstad tar til orde for å bruke skjønnlitteratur i andre fag, eksempelvis i samfunnsfag. Ved å lese skjønnlitteratur kan elevene tilføres kunnskap om f. eks. samfunnsforhold, kulturelle forhold, mellommenneskelige forhold osv.

I vurderingsarbeidet som følger i forbindelse med litteraturarbeidet, bør det stadig være en dialog mellom lærere om hvilke mål og kjennetegn på måloppnåelse som gjelder. Hvilke arbeidsmetoder man velger å benytte seg av underveis, må vurderes opp mot formålet for undervisningen, - det må altså være enighet om validiteten. Det bør samtidig være en felles forståelse for hvordan produktet skal være når arbeidet er ferdig. Vi må være sikker på at vi tester det vi ønsker å teste. Et slikt tolkningsfellesskap vil føre til en mer rettferdig vurdering av elevenes arbeid. En oversikt over vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse vil også øke elevenes bevissthet om egen læring.

Å utvikle tekstkompetanse hos elevene, handler også om å utvikle skrivekompetansen. Skriving er en grunnleggende ferdighet i alle fag, og kommer til uttrykk gjennom ulike skrivekulturer. Jon Smidt sier at skriving i norskfaget er preget av fokus på form og sjanger, og mindre på innhold. I andre fag er fokuset på innhold i større grad, og mindre på form. Uansett må målet være å opparbeide et begrepsapparat som er funksjonelt for elevene i gitte skrivesituasjoner. Som et ”friskt” eksempel kan jeg fortelle om min 16-årige datter (viktig rettelse; - snart 17!) som hadde skrivedag i nynorsk for en uke siden. Oppgaven var å analysere og tolke en novelle. Etter å ha lyttet til novellen, fikk elevene muligheten til å diskutere novellen sammen med hverandre, før de gikk i gang med den individuelle skrivinga. Dattera mi forteller at de snakket om ulike språklige virkemidler. Noen ble fortalt hva bildene betydde, mens andre fikk bekreftet det de trodde. Læreren var ikke til stede mens dette pågikk. Resultatet ble at det ble lettere å skrive, sa jenta mi. Hun følte seg sikrere på at det hun tok for seg i teksten var riktig. Vi venter i spenning på resultatet! Dette eksemplet viser at gjennom refleksjon og dialog, så kommer vi et hakk videre.

CC - by Fofie57

I arbeidet med dette blogginnlegget har jeg selv utviklet min tekstkompetanse. Jeg har lært om hva jeg skal finne ut av, som senere kan bli til kunnskap (!), og ikke minst hvordan den nye kunnskapen skal anvendes. Jeg har ikke kommet så langt at metaspråket er internalisert, men vi får håpe det kommer!